Hofteoperasjon på min måte

I går var jeg til kontroll hos legen som utførte kirurgien, dvs ny hofte med tilhørende sokkel. Alt var vel og jeg fikk tilbakemelding på hva jeg nå kan gjøre for å trene meg opp. Litt skuffende var det at jeg nå, to uker etter operasjon, må vente med å sykle. Føler med rede, men må vente i fire uker til. Kirurgen kunne fortelle at jeg kunne gjøre hva som helst når det gjelder å strekke hofte. Bortsett fra helt ekstreme ting. Så jeg kan bøye meg ned og knytte skolisser, jeg kan sove på magen og på siden og stå i kø på butikken. Jeg spaserer nå en halv time hver dag, rolig tempo. Ifølge legen er rolig gange svært effektivt for å holde kroppen i gang. Han anslo det ville ta et år før alt var glemt når det gjelder å lære å gå på nytt, fordi gangmønster også sitter i hodet. Mitt behandlingsopplegg hos fysioterapeut vil både innebære gangtrening, hvordan håndtere trapper og vanlig styrketrening. Det er jo lårmusklene som holder hofteleddet på plass og gjør det stabilt, så med kunstig ho...

Fagfolket sa at jeg ville bli svært positivt overrasket når nytt hofteledd var på plass. De hadde rett. I dag er det mandag morgen og operasjon ble utført på torsdag ettermiddag. Jeg stavret meg ut i drosje etter operasjonen, riktignok med den luksus å bli kjørt i rullestol fra operasjonssalen til utgangsdøren. I dag er tradisjonen, iallfall i usa, at man bør hjem med en gang. Jeg hadde ikke gruet meg så mye for operasjonen, den måtte skje, men jeg var svært engstelig for å få panikk og flykte fra operasjonsbordet mens de presset en maske over ansiktet mitt. Jeg har ikke noe godt forhold til full narkose. Jeg hadde spurt narkoselegen om det var mulig å få bedøvelse og være borte etter fem sekunder, og det klarte de. De små detaljer. En snap on kobling på min hånd rett i en blodåre, og da var det rimelig kjapt og enkelt å få valium rett i blodet. Selve bedøvelsen skjedde med epidural, men da var jeg borte. Da jeg kom hjem, spiste jeg litt mat og sov lite og urolig om natten. Full av ...